Stiftelser - Idealisme eller næringsvirksomhet. 


Øyvind Hasli, advokatfullmektig

Stiftelse, legat, fond, trust, forening, ks, as, asa, ans ba - hva er forskjellen? I og med at en stiftelse er mer enn en måte å organisere en formuesmasse på, er det naturlig å plassere organiseringsformen blant de øvrige. I den innledende oppramsningen, er de fire første like i den forstand at de alle antagelig reguleres av stiftelsesloven. De øvrige har andre lover som regulerer virksomheten, men de har alle det felles at de er en organisasjonsvariant for en grunnkapital og forvaltning av denne.

Stiftelser har normalt vært brukt til å forvalte en sum penger på bestemte måter til fordel for mer eller mindre allmennyttige formål. I noen stiftelser forvaltes ikke kapitalen videre aktivt, mens i andre drives det omfattende næringsvirksomhet. I begge tilfeller er det meningen at stiftelsen skal opptre selvstendig og uavhengig ved bruk av stiftelsens vedtekter.

Det ligger et klart ønske om forutsigbarhet og varighet i valget om å sette formue i stiftelser - i motsetning til å sette kapital i en selskapsform. Det er mange problemstillinger i grenselandet for en stiftelses forvaltning, særlig der det drives utstrakt næringsvirksomhet ved bruk av midler fra stiftelse.

Problemtillingene må finne sin løsning ved å tolke vedtekter og lovregler. I tillegg reiser formuesplassering i stiftelse en rekke skatterettslige spørsmål. Her vil det kun gis en gjennomgang av noe utvalgte aktuelle temaer i forbindelse med organisering, ansvarsfordeling og kontroll.

Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser - stifelsesloven - trådte i kraft 1. januar 2005. Loven avløser lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m.

Stiftelsesloven gjelder både nye og gamle stiftelser. Fylkesmennenes oppgaver etter den gamle loven overføres til Stiftelsestilsynet, som vil være en egen enhet under Lotteri- og stiftelsestilsynet. Samtidig avløses fylkesmennenes stiftelsesregistre av Stiftelsestilsynets sentrale stiftelsesregister.

Alle stiftelser skal registreres i Stiftelsesregisteret i samsvar med reglene i stiftelsesloven. Stiftelsestilsynets register er tilknyttet Enhetsregisteret, og alle stiftelser skal registreres i Enhetsregisteret i samsvar med reglene i enhetsregisterloven. Næringsdrivende stiftelser skal i tillegg registreres i Foretaksregisteret.

Stiftelser, i motsetning til selskaper, har ingen eiere eller eierandeler. Stiftelsen er slik sette uavhengig og selvstendig. I og med at det ikke finnes eiere, er styret øverste organ, og det finnes ingen generalforsamling.

Definisjonen av stiftelser – stiftelsesloven § 2:

"Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet."

Det er altså ingen automatikk i at midlene skal benyttes til moralske høyverdige formål – hva midlene skal benyttes til faststettes i vedtektene til stiftelsen. Det er selvstendigheten og uavhengigheten som er det sentrale. Den som setter en formuesverdi i en stiftelse, ønsker at verdien skal benyttes til bestemte formål uavhengig av andre regler enn de som følger av vedtektene.

Stiftelsens selvstendighet og uavhengighet - § 3:

"Når stiftelsen er opprettet, jf. § 2, har oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen."

Fra dette tidspunktet er det kun styret som har forvaltningsrett over midlene. Styret skal bare forholde seg til vedtektene fastsatt av stifter og eventuelt lovreglene. Stiftelsen lever nå et liv helt uten påvirkning fra stifter eller andre utenforstående. Det må tillegges at vedtektene ofte peker ut bestemte grupper av personer eller enkeltpersoner til å bekle styrevervene. Slik kan en stifter bemyndige seg selv eller andre spesielt utvalgte til å forvalte formuen.

Styrets enerådende posisjon og ansvarlig forvalter - § 30:

”Styret er stiftelsens øverste organ. Forvaltningen av stiftelsen hører under styret.”

Uansett hvem som er bestemt til å sitte i styret, skal styret forvalte midlene i stiftelsen slik vedtektene bestemmer. Styret har heller ikke uten videre rett til å endre, fjerne eller legge til vedtektene, og med dette utgangspunktet er styrets hender bundet til en viss grad. Dessverre finnes det eksempler på at styret er kreativt hva gjelder å uthule vedtektene. Denne type uthuling handler om alt fra ”uskyldig” overfakturering til rene omgåelser av lovverket på formuesrettens området.

Det sentrale spørsmålet i forhold til styrets overordede posisjon, er styringsretten og omgjøringskompetansen overfor andre organer og posisjoner i organisasjonen. Det er forsåvidt ikke spektakulært at styret har denne kompetansen, i det minste ikke når en vet at denne kompetansens har mange begrensninger. En tredjemanns rettslige disposisjoner overfor et annet organ i stiftelsen vil ikke kunne omgjøres av styret – med mindre disposisjonene er ugyldig av andre grunner enn uenighet med styret. Det er ikke ukjent at enkeltmedlemmer i stiftelsesorganisasjoner gjør et karstykke med slike disposisjoner.

Forvaltningsansvaret handler om hele stiftelsens gjøren og laden. Det har ansvaret for den daglige driften, som det overordnede formålet. Stiftelsesloven har også en rekke enkeltbestemmelser som ansvarliggjør styret på særskilte områder i tillegg til det alminnelige ansvaret. Kort kan nevnes § 18 og ansvaret for forvaltning av stiftelsens kapital, § 19 og utdelingsansvaret samt § 21 og ansvaret med å holde stiftelsen formue/kapital atskilt fra andre slike.

De overnevnte særansvarsområdene henger nøye sammen med formålsansvaret i § 30 siste ledd første punktum:

” Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene.”

Styret skal altså påse at vedtektene følges når det foretas utdelinger og at det utdeles i tråd med stiftelsens formål og ønsker. Her ligger det ofte grobunn for tolkningstvil, og et uhildet styre kan lett falle for fristelsen å unnlate utdelinger for å hindre bruk av kapital. På samme måte kan misstolkninger føre til overforbruk av kapitalen slik at stiftelsens kapitalbase/egenkapital forvitrer. Begge forhold er klanderverdig og utilsiktet av stifter – antagelig vis.

Internkontroll og revisjon - §§ 30 tredje ledd andre punktum samt 44:

Det følger direkte av stiftelsesloven at alle stiftelser skal ha internkontroll og revisjon. Både styret og revisor er derfor gitt et kontrollansvar. Det er naturlig at styret ikke er overlatt helt til seg selv her, og det bør påhvile revisor en ekstra plikt til oppmerksomhet når det kommer til forvaltning av stiftelser kontra andre rettssubjekter. Det bør ikke være nok å påse at regnskapsprinsipper følges, men det bør gjøres en prøving av om formålet forvaltes riktig. Denne plikten har også da revisor etter § 44.

Stiftelsesloven har ikke egne regnskapsregler, men alle stiftelser har hatt alminnelig regnskapsplikt en tid nå (1997). I tillegg har stiftelsene hatt plikt til å sende regnskapene til Regnskapsregisteret siden 2002. Stiftelsestilsynet henter regnskapsopplysningene fra Regnskapsregisteret og normalt ikke direkte fra stiftelsene. Stiftelsene har i tillegg til å rapportere inn regnskapstallene også plikt til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger og annen bistand som er nødvendig for at Stiftelsestilsynet skal kunne kontrollere stiftelsenes forvaltning.

Stiftelsestilsynets kontroll - særlig § 7 b):

” å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne lov”

og § 29 andre ledd:
”Stiftelsestilsynet kan avsette styremedlem som vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet, som klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav til å være styremedlem, jf. § 27. Blir vedtaket bragt inn for domstolene, kan de prøve alle sider av saken.”
I tillegg, kan nevnes § 27 og begrensninger i styresammensetning og medlemmer. Vi ser nå at det danner seg et tre-lags kontrollregime, med tilsynet og departementet på toppen. All kontroll handler om å besørge at formålet med stiftelsen etterleves. Kjerneoppgavene er å kontrollere at stiftelsene forvaltes i tråd med den enkelte stiftelses vedtekter (formålet) og lovverket. Tilsynets kompetanse er begrenset til den som er gitt av stiftelsesloven, med forskrift. Klage på vedtak behandles av Justisdepartementet.

Det ligger i utgangspunktet mye makt i ovenfor nevnte kontrolloppgaver. I særdeleshet er det spesielt at et offentlig organ er gitt rett til å avsette hele eller deler av et styre i en privat organisasjon. En stiftelse, den være seg oppstått av offentlige eller private midler, må jo sies å være et selvstendig privat rettssubjekt. Slik kompetansen ligger normalt hos eierne av organisasjonen, men i og med at slike ikke finnes må noen utenfor selve organisasjonen nødvendigvis måtte ha en slik mulighet.

Kontroll med godtgjørelse - § 40:

” Godtgjørelse til styremedlem, daglig leder eller annen ledende ansatt i en stiftelse skal stå i rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med vervet eller stillingen. Stiftelsestilsynet kan sette ned godtgjørelse som er urimelig høy.
Godtgjørelse som er avtalt eller fastsatt i strid med første ledd, er ugyldig. Er godtgjørelsen ytet, skal den tilbakeføres stiftelsen.”

Meningen er at de som drifter skal holde god avstand til midlene som forvaltes. Dette er et allmenngyldig prisnipp for alle fullmektiger, men her har vi å gjøre med til dels store formuer og begrenset gjennomsiktighet uten noen som nødvendigvis lider tap som følge av vannskjøtsel. De formålene som normalt ville ha nytt godt av en tildeling, men som nå ikke får tildeling fordi midlene forbrukes til drift eller forretninger, ville kunne sies ha en interesse i å angripe slike disposisjoner. Problemet er at de antagelig ikke har slik ”rettslig handleevne”, og det faktum at de ikke har faktiske forutsetninger for å angripe interne forhold i en stiftelse. Det er et rettspolitiske spørsmålet om hvorvidt formålene burde ha en slik handleevne, og det overlates til en annen drøftelse å nyansere problemet.

I tillegg til at § 40 regulerer særskilt dette med godtgjørelse, må bestemmelsen ses sammen med de øvrige habilitetsbestemmelsen. En kreativ disponent vil kunnen finne måter stiftelsen kan utnyttes på, uten at godtgjørelsen nødvendigvis synes høy. Slik sette burde ”godtgjørelse” - etter loven - ikke tolkes snevert til å kontrollere timeantall og timesats. Godtgjørelsen skal være rimelig i forhold til hva stiftelsen befatter seg med. Det må derfor gjøres sammenlikninger med parallelle driftstyper for å finne nivået, samtidig med en vurdering av om driftsmåten underbygger formålet.

I og med at stiftelsen er selveier, er det i utgangspunktet ikke mange andre som har rettslig partsevne i forhold til om enkeltpersoner eller et samlet styre forsømmer sine plikter. Ved siden av tilsynet, kan stiftelsen selv kreve erstatning på vegne av stiftelsen etter kapittel 7. Det følger sågar av § 58 at brudd på stiftelseslover også er brudd på straffeloven.
En stiftelses formål, som er dens egentlige eksistensgrunnlag, må brukes som tolkningsgrunnlag når stiftelsens forvaltning, drift, utdeling utøves. For den enkelte daglige leder, det samlede styret eller tilsynet, må stifteren(e)s vedtekter benyttes aktivt i alle beslutningsprosesser. Den enkelte må spørre seg om det en foretar seg er i tråd med formålet og bidrar til at formålet respekteres og opprettholdes.

Har du spørsmål til Øyvind Hasli, vennligst send dem til post@styreinfo.no